Fant ut at wordpress er stress og skifter til blogg.no.

TRYKK HER!

Se resten på videoen under her:

Maria har jeg ikke sett på flere år, så det var ganske på sparket at vi fant ut at jeg bare skulle stikke en tur til Bergen for å møte henne og – så klart – for å shoppe! Gleder meg kjempemasse, for hun har egen leilighet så det blir bare oss der, så frem til at vi ikke finner oss noen nye venner der borte da. Jeg får prøve å holde meg borte fra butikkene de neste ukene sånn at jeg faktisk har litt penger igjen til shoppingen der borte, og ikke har brukt opp alt her!

Jeg gleder meg utrolig mye til i morgen, for da har Preben planlagt noe spesielt for oss to. Det blir sikkert kjempegøy! Jeg syns vi er flinke med å finne på ting, dessuten har vi endel dater inne i mellom – og det er somregel han som skal ha æren av å planlegge dem. Ganske herlig når kjæresten ringer og sier “kom til meg fredag kveld og ta på deg noe fint”, for da vet man at han har planlagt noe spesielt for nettopp deg, ikke sant! Gleder meg kjempemasse hvertfall.

NÅ skal jeg sette meg ned med en kopp te, og klikke gjennom et titall sider med klær før jeg legger meg.

Slenger med min favorittsang – og video.

Ciao!

Jeg har aldri vært så klar i hele mitt liv til å få min egen plass å bo, så fantastisk det vil være å komme å gå som jeg vil, betale regninger til leiligheten (ja, jeg gleder meg faktisk til det for det viser at jeg er selvstendig og fikser til selv, ikke sant?), fikse opp leiligheten akkuratt slik jeg selv vil ha det og det er ingen som går å flytter på ting rundt forbi. Selvsagt hadde det vært morsomere å hatt med meg P, men man kan vel ikke få alt regner jeg med.

Bilde lånt av Maria – www.mariastenersen.com

Jeg har allerede plukket ut noen favoritter, men har også en super mulighet på østlandet som ikke innebærer at jeg må være alene, eneste dumme er at det er rundt 6timers buss én vei mellom meg og kjæresten i så fall. Det er jo IKKE noe gøy, så får vel mest sannsynlig lengte lenge etter det. La oss krysse fingrene for at det skjer noe spennende om ett år eller to!

Noen som skal/har/vil flytte for seg selv?

Ciao!

I dag var jeg og kjæresten på noe kjempespennende! Krysser fingrene hardt for at jeg skal få det som jeg vil, for da kommer det til å skje utrolig mye gøy nå framover. Jeg vil ikke si hva det er enda, i tilfelle det faller i vasken og jeg må lete etter noe annet som kan passe oss. Uansett så hadde det vært utrolig herlig med det og vi hadde virkelig fått kjenne hvordan selvstendighetslivet vil være! En slags avsluttning på noe, men bare en begynnelse på noe annet. Høres fint ut, ikke sant?

Nå må jeg komme meg i sengs, skal på jobb kl. 10 i morgen og må mest sannsynlig innom ligningskontoret før det for å fikse noe med skattekort!

Ciao!

2 minutter senere bråbremser bussen – nok en gang – for meg og jeg kan sette meg lettet ned i bussetet og tenke at jeg rakk det søren meg i dag også! Det er nesten blitt som en tradisjon, eller en slags vane, etter at jeg flyttet til Kine at jeg styrter ut dørene få minutter før bussen går og jeg rekker den på sekundet. Heldig? Oh yes. For jeg vet om personer som ikke hadde jublet om jeg kom for sent på jobb…

Hver gang jeg setter meg ned i setet på bussen tenker jeg at i morgen skal jeg ha god tid! Not gonna happen. I morgen kommer jeg til å haste meg av sted til bussen, nøyaktig som jeg gjordet i dag. Og jeg kommer til å sette meg smilene ned i setet og  føle at nå kan det bare gå oppover.

Ciao!

Planen var altså å gå videre på hudpleie, fullføre med bra karakterer og flytte til Oslo for å bli makeup artist. Og hvor er jeg nå? Klar for å jobbe ett år og forhåpentligvis ta opp skole igjen neste høst. Jeg trodde hvertfall at jeg var klar, men nå nøler jeg litt. 90 % av personene jeg forteller at jeg skal jobbe til høsten, får sjokk og sier at det er absolutt det dummeste jeg kan gjøre. “Du må fortsette på skolen”, “få deg en utdannelse”, “du kommer aldri til å klare å begynne på skole neste høst” og “du kommer til å ende opp med å jobbe i den butikken istedenfor å gjøre det du egentlig vil”. Mens andre, spesielt moren min, mener dette er det smarteste jeg kan finne på akkurat nå. Og jeg er for så vidt enig med henne. Hvorfor prøve seg på skole når man vet innerst inne at det ikke er noe poeng når man kommer til å droppe ut etter tre måneder? Jeg kjenner det i hele kroppen at jeg kommer ikke til å orke et år på skole nå.

Jeg trodde egentlig at de som sto oss nærmest skulle støtte oss i valgene våre og ikke slå hånden av oss med det samme fordi de ikke er enig i valget? Det går jo ikke ut over andre enn oss selv om vi finner ut at det kanskje var en litt dårlig idé, men vi har i det minste erfaringen til gode og det mener jeg er viktig i alt vi foretar oss.

Jeg vil bare kunne ta mine egne valg og ta de konsekvenser som måtte komme selv – uten at de nærmeste rundt meg skal se ned på meg av den grunn og komme med bemerkninger om at jeg ikke kommer til å klare det. Hvis man jobber hardt nok, kan man komme hvor enn man vil, ikke sant? Men vi trenger også støtte fra de rundt oss, kanskje ikke alle har skjønt det?

Ciao!

Det er litt merkelig å ikke ha vært hjemme på en uke. Kjenner jeg gruer meg til å flytte helt for meg selv, det kommer nok til å bli ensomt. Er så vant med unger rundt meg hele tiden, og den siste uken har jeg vært helt fri fra min egen familie, og må innrømme jeg savner lillesøsteren min løpe i bena på meg og gi meg en klem hver gang jeg kommer hjem. Kanskje jeg blir værende, kanskje jeg kommer tilbake. Jeg hater å sove alene.

Legger inn et gammelt bilde av meg og Kine… eller det var fra i vinter da!

Ciao!

De siste dagene siden jeg kom hjem har jeg tilbringet sammen med min bedre halvdel, og i kveld blir det ikke forskjell fra de andre dagene. Vi skal ut og kose oss og ha det kjempegøy! Egentlig burde jeg løpe i dusjen nå, pakke litt og dill og dall før jeg reiser om halvannen time istedenfor å sitte her, men jeg trenger å slappe av etter 7,5 timer på jobb… Jeg sov 4 timer i natt så de første 3 timene på jobb var ikke så veldig morsomme egentlig!

Det er så utrolig deilig å se kjæresten sin etter en ferie fra hverandre, selv om det bare var en uke føltes det nesten som en evighet og jeg gruer meg litt til han skal reise til syden i slutten av måneden. Heldigvis er han hjemme til bursdagen vår (merk: vår. Det er bare en dagsforskjell på oss, så det er jo litt gøy!) for da skal vi finne på noe moro.

Nå er jeg nødt til å løpe i dusjen og få stelt meg før vi skal ut og kanskje være så heldig å få spist noe før jeg styrter ut dørene og ned til toget…

Ps. Fikk meg en kjempeoverraskelse i går!  Møtte en jente jeg ikke har sett på flere år, helt tilfeldig på gaten.

Ciao!

Enkelte ganger faller man hardere enn andre ganger. Da sitter man kanskje hele dagen å lurer, og orker verken å svare på sms’ene som tikker inn på mobilen eller å svare telefonen som ringer non stop.

Man har vel egentlig bare lyst til å grave seg ned i madrassen og dra dyna godt over hodet. Ligge slik hele dagen, ligge slik til man føler seg hundre prosent bra igjen. Det er jo ikke kjærlighetssorg, for man har det jo bra og man er ikke forlatt. Det handler jo ikke egentlig om et knust hjerte, men stikker jo litt, ikke sant? Noen ting skulle man kanskje ønske var annerledes.

Av og til mister man noe man ikke hadde planlagt skulle mistes, man prøver å ordne opp i det og håpe at ting blir som før, men det blir det ikke. Man angrer og klyper seg i armen i håp at alt bare var en drøm.

Til tider skulle jeg ønske at jeg kunne forstå din tankegang, for da kunne jeg styre hvilke dører som ble åpnet og hvilke som forble lukket…